Virvassdalen (2025) .

Tordag 31.07.2025.

Vi hadde gjort unna de praktiske forberedelsene dagen før og kom oss relativt tidlig av gårde og kunne starte marsjen kl.12.10. Uka før hadde tropevarmen gjort fjellet til et eldorado for klegg og andre udyr, men nå hadde temperaturen sunket 10 grader slik at det kjentes behagelig ut. Ganske snart merket jeg at formen kunne vært bedre! Stigningen opp høydedraget før vi ankom Vardfjelltjønna ble et slit av en annen verden, og jeg måtte flere ganger be Jonny om pauser, noe han som den tålmodige mannen han er aksepterte.

Første del av marsjen er unnagjort. Her er det Odd som har tatt en velfortjent hvil ved Vardfjelltjønna.

Ved Vardfjelltjønna stoppet vi og inntok en enkel lunsj bestående av polarbrød. Resten av turen til Rikardtjønna ble et slit for min del, men vi kom da frem 17.10 etter 5 timers marsj. Skuffelsen var stor da vi oppdaget at en familie på 4 hadde okkupert teltplassen vår. Etter visse problemer med teltet fikk vi det omsider opp på vår gamle teltplass, ikke noe dårlig alternativ. Ellers oppdaget vi to telt like i nærheten, dessuten et reinkadaver og yrende fugleliv i vannet der både lom, gjess og ender deltok med en kakofoni av lyder!

Da vi nærmet oss teltplassen kom vi over denne reinen som hadde møtt en ublid skjebne.

Kvelden ble behagelig avsluttet med Real turmat og Fat Trout, uten at vi orket å fiske. Et alderdomstegn?

Fredag 01.08.2025.

Vi våknet til fint,varmt vær og med egg og bacon til frokost kunne dagen knapt ha startet bedre. Etter frokost var det tid for å teste fiskelykken. Det startet ganske bra. Odd hadde napp og jeg hadde fisk på før den stakk ned i gresset i vannet. Apropos gress, så har vi opplevd år for år at dette har blitt et større problem i Rikardtjønna. Vanngresset har alltid vært der på enkelte plasser, men det virker som om det blir mer og mer av dette og det var nærmest umulig å dra inn en spinner eller sluk uten at det hang på noe gress på kroken.

Endelig tilbake på vår gamle teltplass.

Ut på formiddagen oppdaget vi at teltet som lå på vår vante teltplass var borte. Selv om vi hadde det helt Ok der vi var, valgte vi å flytte til vår vante teltplass fra tidligere år. Ikke minst fordi Odd hadde lagd et hull for mange år siden i myra like ved teltet. Hullet hadde plass til dunken til Odd og sørget for at vi kunne oppbevare fisken der i en akseptabel temperatur.

Fisket i Rikardtjønna var heller labert og i håp om å sørge for middagsmat bestemte vi oss for å dra til Nunnetjønna. Vi hadde på forhånd lagt opp til at vi var avhengig å spise fisk for å få nok mat.

Det skulle vise seg at fisken i Nunnetjønna var adskillig mer bitevillig enn i Rikardtjønna.



Odd fisket først i sin egen kulp ved utløpet og fikk 2 ørret, dessuten 2 i selve vannet. Jeg fikk en ørret på 6 hekto som skulle vise seg å bli turens største. Vi hadde i hvert fall sørget for at vi hadde nok til middagsmat og vel så det!

Nunnetjønna skulle bli vår redning når det gjaldt fiske. Denne ørreten ble tatt på vår første tur til vannet.

Solen stekte og varmen var til tider ganske intens. Dette gjorde at den relative korte turen til teltet ble usedvanlig slitsom. På ettermiddagen skulle vi oppleve en times tid med lyn, torden og regnvær. Heldigvis kunne vi ligge i teltet og føle oss relativt trygge.

Denne fangsten ble tatt på kort tid ved Nunnetjønna.

Regnet opphørte, sola kom frem igjen og vi bestemte oss for å gjøre et nytt fremstøt i Rikardtjønna. Vi fisket på begge sider, men tjønna virket helt dau. Ikke noen napp, ingen vak. Da var det like greit å avslutte kvelden med en Fat Trout og komme seg i soveposen.

Lørdag 02.08.2025.

Dagen åpnet på beste vis med egg og bacon og sol og varme. Da Rikardtjønna virket dau, kanskje på grunn av den høye vanntemperaturen, dro vi til nedre Nunnetjønn medbrakt mat for noen timers opphold. Vi hadde beregnet en ørretmiddag på turen, og vi håpet at bittet i Nunnetjønna ville sikre oss den. Det viste seg at det var et godt valg. Jonny fikk 6 ørreter og jeg 5, fra 3 til 5 hg, de fleste tatt på spinner og sluk, og dermed var middagen sikret! Jeg må tilføye at jeg hadde tilslag av større ørret og noen skikkelige vak tyder på en fin bestand av fisk!

Odd med en pen ørret tatt i Nunnetjønna.

Etter hvert steg temperaturen, det ble veldig varmt, og Jonny fikk solstikk! Vi returnerte til teltet, og litt etter litt kom Jonny til hektene og kunne tilberede et fantastisk ørretmåltid. Hvilken nytelse!!

Resten av kvelden ble en rolig affære, delvis forårsaket av varmen, men også som et produkt av en utmerket ørretmiddag. Vi fisket ikke i Rikardtjønna som fremdeles virket dau bortsett fra fuglelivet. Så kunne vi observere en mann og en hund som tilbrakte mye tid på en liten topp bak vannet. Som seg hør og bør avsluttet vi dagen med Fat Trout og noen betraktninger over livet.

Søndag 03.08.2025.

Været var fortsatt solrikt og varmt, men en sterk vind økte utover dagen.

Usikkert om det var varmen eller alderen som har skylden, men vi valgte bort å ta turen til Rundbeveren til tross for at vi hadde fjorårets fantastiske fiske friskt i minne. I stedet ble det en ny tur til Nunnetjønna!

Jonny forbereder ørret middag.





Vi har en video fra tilbereding. Klikk her for å se på den. (Bør spilles med lyd!.)

Som nevnt skulle denne dagen bli preget av sterk vind. Vi måtte nærmes posisjonere oss slik at vi kastet i medvind for å få ut sluken/spinneren, til gjengjeld fikk vi da skikkelig lange utkast. Til tross for nevnte problemer skulle det bli 3 ørret på Odd og 2 på meg.

Tilbake til Rikardtjønna valgte vi å ta livet med ro. Vi hadde kanskje en noe defensiv tilnærming til fiske, i hvert fall gjorde vi ikke noe forsøk på å fiske i Rikardtjønna denne dagen.
Derimot hadde vi en del whiskey igjen og vi prioriterte heller å tømme resten med gode samtaler på en liten snurr.

Tirsdag 04.08.2025.

Så var det tid for hjemturen. Ikke uten vemod ble teltet revet og sekkene pakket. Var dette siste gangen vi kunne oppleve Rikardtjønna med omland? Vårt lille paradis som har gitt oss så mange ubeskrivelige opplevelser!

Siste blikk over vårt lille paradis på vei hjem.

Fra denne oversikten ser vi Rikardtjønna, Steintjønna og Elsvanneti det fjerne.
Siste blikk med denne utsikten på denne turen, kanskje siste blikk for alltid!

Kl. 11.10 var det klart for avgang. Temperaturen hadde sunket noen grader, og vi hadde kraftig medvind. Dette var perfekte forhold for marsjen, så første del av turen – frem til Vardfjelltjønna gikk greit. Litt tyngre for meg gikk det opp på høydedraget nord for tjønna. Jonny, derimot, viste sin kapasitet slik at jeg måtte be han om å ta flere pauser. Men tilbaketuren ble på langt nær så slitsom som turen til Rikardtjønna, og 14.55 var vi fremme ved demningen. Og på Krokstrand satte vi punktum for fjellturen 2025 med en kyllingrett, øl (til Jonny) og brus til sjåføren.

Til Forsiden